væske (subst.)
- 1. (subst.) golggus
-
2.
(materie i sår: verk)
(subst.) siedja
- Legen måtte stikke hull i fingeren med en nål for at væsken skulle slippe ut.
- Doavttir fertii čugget náluin surbmii vai siedja beassá olggos.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
væske lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- væske Oza buot hámiid teavsttain →
-
- væske subst. Fem ent. ubestemt
- væske Oza buot hámiid teavsttain →
-
- væske verb infinitiv