čuvggodit (verb)
-
(verb) lysne;
bli lysere
- Fáhkka čuvggodii latnja.
- Plutselig ble det lyst i rommet.
- Iđđes árrat, ovdalgo čuvggoda, vulget buohkat olggos.
- Tidlig på morgenen, før det blir lyst, drar alle ut.
- Nieida lávlu sevdnjes jienain mii dađistaga čuvggoda.
- Jenta synger med mørk stemme som etterhvert blir lysere.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
čuvggodit lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- čuvggodit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- čuvggodit verb intransitiv infinitiv
- čuvggodit verb intransitiv indikativ presens 3.p.flt.