aksepteret lea vejolaččat dán sáni hápmi:
| presens (odne) | preteritum (ikte) | kondisjonalis |
|---|---|---|
| (mun) aksepteren | aksepterejin |
aksepterelin
aksepterešin |
| (don) aksepteret | aksepterejit |
aksepterelit
aksepterešit |
| (son) akseptere | aksepterii |
aksepterelii
aksepterešii |
| (moai) aksepterejetne | aksepteriime |
akseptereleimme
aksepterešeimme |
| (doai) aksepterebeahtti | aksepteriide |
akseptereleidde
aksepterešeidde |
| (soai) akseptereba | aksepteriiga |
akseptereleigga
aksepterešeigga |
| (mii) aksepteret | aksepteriimet |
akseptereleimmet
aksepterešeimmet |
| (dii) aksepterebehtet | aksepteriidet |
akseptereleiddet
aksepterešeiddet |
| (sii) aksepterejit | aksepterejedje |
akseptereledje
aksepterešedje |
- presens nektingsform
- (odne in) akseptere
- preteritum nektingsform
- (ikte in) aksepteren
- kondisjonalis nektingsform
- (in) aksepterele
(in) akseptereše - perf.partisipp
- (lean) aksepteren
- imperativ 2.p.ent.
- (til en) akseptere
- imperativ 2.p.tot.
- (til to) aksepterejeahkki
- imperativ 2.p.flt.
- (til flere) aksepterejehket
aksepteret (verb)
| presens (odne) | preteritum (ikte) | kondisjonalis |
|---|---|---|
| (mun) aksepteren | aksepterejin |
aksepterelin
aksepterešin |
| (don) aksepteret | aksepterejit |
aksepterelit
aksepterešit |
| (son) akseptere | aksepterii |
aksepterelii
aksepterešii |
| (moai) aksepterejetne | aksepteriime |
akseptereleimme
aksepterešeimme |
| (doai) aksepterebeahtti | aksepteriide |
akseptereleidde
aksepterešeidde |
| (soai) akseptereba | aksepteriiga |
akseptereleigga
aksepterešeigga |
| (mii) aksepteret | aksepteriimet |
akseptereleimmet
aksepterešeimmet |
| (dii) aksepterebehtet | aksepteriidet |
akseptereleiddet
aksepterešeiddet |
| (sii) aksepterejit | aksepterejedje |
akseptereledje
aksepterešedje |
- presens nektingsform
- (odne in) akseptere
- preteritum nektingsform
- (ikte in) aksepteren
- kondisjonalis nektingsform
- (in) aksepterele
(in) akseptereše - perf.partisipp
- (lean) aksepteren
- imperativ 2.p.ent.
- (til en) akseptere
- imperativ 2.p.tot.
- (til to) aksepterejeahkki
- imperativ 2.p.flt.
- (til flere) aksepterejehket
- aksepteret Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- aksepteret verb transitiv
- aksepteret verb transitiv infinitiv
- aksepteret verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
- aksepteret verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
aksepteret lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- aksepteret Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- aksepteret verb transitiv
- aksepteret verb transitiv infinitiv
- aksepteret verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
- aksepteret verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.
- Der/d
-
- avledning: -d verb imperativ nektingsform
- avledning: -d verb imperativ 2.p.ent.
- avledning: -d verb indikativ presens nektingsform
- Der/h
-
- avledning: -h verb imperativ nektingsform
- avledning: -h verb imperativ 2.p.ent.
- avledning: -h verb indikativ presens nektingsform
Davvisámegiella
Norsk
Suomi
English