presens (odne) preteritum (ikte) kondisjonalis
(mun) aksepteren aksepterejin aksepterelin
aksepterešin
(don) aksepteret aksepterejit aksepterelit
aksepterešit
(son) akseptere aksepterii aksepterelii
aksepterešii
(moai) aksepterejetne aksepteriime akseptereleimme
aksepterešeimme
(doai) aksepterebeahtti aksepteriide akseptereleidde
aksepterešeidde
(soai) akseptereba aksepteriiga akseptereleigga
aksepterešeigga
(mii) aksepteret aksepteriimet akseptereleimmet
aksepterešeimmet
(dii) aksepterebehtet aksepteriidet akseptereleiddet
aksepterešeiddet
(sii) aksepterejit aksepterejedje akseptereledje
aksepterešedje
presens nektingsform
(odne in) akseptere
preteritum nektingsform
(ikte in) aksepteren
kondisjonalis nektingsform
(in) aksepterele
(in) akseptereše
perf.partisipp
(lean) aksepteren
imperativ 2.p.ent.
(til en) akseptere
imperativ 2.p.tot.
(til to) aksepterejeahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) aksepterejehket
Eanet sojahanhámit →

aksepteret (verb)

presens (odne) preteritum (ikte) kondisjonalis
(mun) aksepteren aksepterejin aksepterelin
aksepterešin
(don) aksepteret aksepterejit aksepterelit
aksepterešit
(son) akseptere aksepterii aksepterelii
aksepterešii
(moai) aksepterejetne aksepteriime akseptereleimme
aksepterešeimme
(doai) aksepterebeahtti aksepteriide akseptereleidde
aksepterešeidde
(soai) akseptereba aksepteriiga akseptereleigga
aksepterešeigga
(mii) aksepteret aksepteriimet akseptereleimmet
aksepterešeimmet
(dii) aksepterebehtet aksepteriidet akseptereleiddet
aksepterešeiddet
(sii) aksepterejit aksepterejedje akseptereledje
aksepterešedje
presens nektingsform
(odne in) akseptere
preteritum nektingsform
(ikte in) aksepteren
kondisjonalis nektingsform
(in) aksepterele
(in) akseptereše
perf.partisipp
(lean) aksepteren
imperativ 2.p.ent.
(til en) akseptere
imperativ 2.p.tot.
(til to) aksepterejeahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) aksepterejehket
Eanet sojahanhámit →
aksepteret Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • aksepteret verb transitiv
  • aksepteret verb transitiv infinitiv
  • aksepteret verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • aksepteret verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

aksepteret lea vejolaččat dán sáni hápmi:

aksepteret Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • aksepteret verb transitiv
  • aksepteret verb transitiv infinitiv
  • aksepteret verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • aksepteret verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.
Der/d
  • avledning: -d verb imperativ nektingsform
  • avledning: -d verb imperativ 2.p.ent.
  • avledning: -d verb indikativ presens nektingsform
Der/h
  • avledning: -h verb imperativ nektingsform
  • avledning: -h verb imperativ 2.p.ent.
  • avledning: -h verb indikativ presens nektingsform