presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) attesteren attesterejin
2.p.ent. (don) attesteret attesterejit
3.p.ent. (son) attestere attesterii
1.p.tot. (moai) attesterejetne attesteriime
2.p.tot. (doai) attesterebeahtti attesteriide
3.p.tot. (soai) attestereba attesteriiga
1.p.flt. (mii) attesteret attesteriimet
2.p.flt. (dii) attesterebehtet attesteriidet
3.p.flt. (sii) attesterejit attesterejedje
presens nektingsform
(odne in) attestere
preteritum nektingsform
(ikte in) attesteren
perf.partisipp
(lean) attesteren
imperativ 2.p.ent.
(til en) attestere
imperativ 2.p.tot.
(til to) attesterejeahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) attesterejehket
Eanet sojahanhámit →

attesteret (verb)

presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) attesteren attesterejin
2.p.ent. (don) attesteret attesterejit
3.p.ent. (son) attestere attesterii
1.p.tot. (moai) attesterejetne attesteriime
2.p.tot. (doai) attesterebeahtti attesteriide
3.p.tot. (soai) attestereba attesteriiga
1.p.flt. (mii) attesteret attesteriimet
2.p.flt. (dii) attesterebehtet attesteriidet
3.p.flt. (sii) attesterejit attesterejedje
presens nektingsform
(odne in) attestere
preteritum nektingsform
(ikte in) attesteren
perf.partisipp
(lean) attesteren
imperativ 2.p.ent.
(til en) attestere
imperativ 2.p.tot.
(til to) attesterejeahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) attesterejehket
Eanet sojahanhámit →
attesteret Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • attesteret verb transitiv
  • attesteret verb transitiv infinitiv
  • attesteret verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • attesteret verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

attesteret lea vejolaččat dán sáni hápmi:

attesteret Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • attesteret verb transitiv
  • attesteret verb transitiv infinitiv
  • attesteret verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • attesteret verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.
Der/d
  • avledning: -d verb imperativ nektingsform
  • avledning: -d verb imperativ 2.p.ent.
  • avledning: -d verb indikativ presens nektingsform
Der/h
  • avledning: -h verb imperativ nektingsform
  • avledning: -h verb imperativ 2.p.ent.
  • avledning: -h verb indikativ presens nektingsform