presens (odne) preteritum (ikte) kondisjonalis
(mun) bárggun bárgon bárggolin
bárggošin
(don) bárggut bárgot bárggolit
bárggošit
(son) bárgu bárggui bárggolii
bárggošii
(moai) bárgo bárgguime bárggoleimme
bárggošeimme
(doai) bárgubeahtti bárgguide bárggoleidde
bárggošeidde
(soai) bárguba bárgguiga bárggoleigga
bárggošeigga
(mii) bárgut bárgguimet bárggoleimmet
bárggošeimmet
(dii) bárgubehtet bárgguidet bárggoleiddet
bárggošeiddet
(sii) bárgot bárgo bárggoledje
bárggošedje
presens nektingsform
(odne in) bárggo
preteritum nektingsform
(ikte in) bárgon
kondisjonalis nektingsform
(in) bárggole
(in) bárggoše
perf.partisipp
(lean) bárgon
imperativ 2.p.ent.
(til en) bárggo
imperativ 2.p.tot.
(til to) bárgu
Eanet sojahanhámit →

bárgut (verb)

presens (odne) preteritum (ikte) kondisjonalis
(mun) bárggun bárgon bárggolin
bárggošin
(don) bárggut bárgot bárggolit
bárggošit
(son) bárgu bárggui bárggolii
bárggošii
(moai) bárgo bárgguime bárggoleimme
bárggošeimme
(doai) bárgubeahtti bárgguide bárggoleidde
bárggošeidde
(soai) bárguba bárgguiga bárggoleigga
bárggošeigga
(mii) bárgut bárgguimet bárggoleimmet
bárggošeimmet
(dii) bárgubehtet bárgguidet bárggoleiddet
bárggošeiddet
(sii) bárgot bárgo bárggoledje
bárggošedje
presens nektingsform
(odne in) bárggo
preteritum nektingsform
(ikte in) bárgon
kondisjonalis nektingsform
(in) bárggole
(in) bárggoše
perf.partisipp
(lean) bárgon
imperativ 2.p.ent.
(til en) bárggo
imperativ 2.p.tot.
(til to) bárgu
Eanet sojahanhámit →
bárgut Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • bárgut verb intransitiv imperativ 1.p.flt.
  • bárgut verb intransitiv infinitiv
  • bárgut verb intransitiv indikativ presens 1.p.flt.

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

bárgut lea vejolaččat dán sáni hápmi:

bárgut Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • bárgut verb intransitiv imperativ 1.p.flt.
  • bárgut verb intransitiv infinitiv
  • bárgut verb intransitiv indikativ presens 1.p.flt.