presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) beiton beitojin
2.p.ent. (don) beitot beitojit
3.p.ent. (son) beito beitui
1.p.tot. (moai) beitojetne beituime
2.p.tot. (doai) beitobeahtti beituide
3.p.tot. (soai) beitoba beituiga
1.p.flt. (mii) beitot beituimet
2.p.flt. (dii) beitobehtet beituidet
3.p.flt. (sii) beitojit beitojedje
presens nektingsform
(odne in) beito
preteritum nektingsform
(ikte in) beiton
perf.partisipp
(lean) beiton
imperativ 2.p.ent.
(til en) beito
imperativ 2.p.tot.
(til to) beitojeahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) beitojehket
Eanet sojahanhámit →

beitot (verb)

  • bli uten fangst
presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) beiton beitojin
2.p.ent. (don) beitot beitojit
3.p.ent. (son) beito beitui
1.p.tot. (moai) beitojetne beituime
2.p.tot. (doai) beitobeahtti beituide
3.p.tot. (soai) beitoba beituiga
1.p.flt. (mii) beitot beituimet
2.p.flt. (dii) beitobehtet beituidet
3.p.flt. (sii) beitojit beitojedje
presens nektingsform
(odne in) beito
preteritum nektingsform
(ikte in) beiton
perf.partisipp
(lean) beiton
imperativ 2.p.ent.
(til en) beito
imperativ 2.p.tot.
(til to) beitojeahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) beitojehket
Eanet sojahanhámit →
beitot Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • beitot verb intransitiv
  • beitot verb intransitiv infinitiv
  • beitot verb intransitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • beitot verb intransitiv indikativ presens 2.p.ent.

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

beitot lea vejolaččat dán sáni hápmi:

beaitit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • beaitit verb transitiv
beitot Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • beitot verb intransitiv
  • beitot verb intransitiv infinitiv
  • beitot verb intransitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • beitot verb intransitiv indikativ presens 2.p.ent.
Der/d
  • avledning: -d verb imperativ nektingsform
  • avledning: -d verb imperativ 2.p.ent.
  • avledning: -d verb indikativ presens nektingsform
Der/h
  • avledning: -h verb transitiv imperativ nektingsform
  • avledning: -h verb transitiv imperativ 2.p.ent.
  • avledning: -h verb transitiv indikativ presens nektingsform
Der/PassS
  • passiv verb intransitiv
  • passiv verb intransitiv infinitiv