birget (verb)
-
greie seg;
klare seg
- Mu ii gánnát hástalit, it muinna gal birge.
- Det lønner seg ikke å utfordre meg, du klarer deg ikke mot meg.
- Mii galgat birget njálgáid haga.
- Vi skal klare oss uten søtsaker.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
birget lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- birgehit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- birgehit verb transitiv imperativ nektingsform
- birgehit verb transitiv imperativ 2.p.ent.
- birgehit verb transitiv indikativ presens nektingsform
- birget Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- birget verb intransitiv
- birget verb intransitiv infinitiv
- birget verb intransitiv indikativ presens 1.p.flt.
- birget verb intransitiv indikativ presens 2.p.ent.
- Birgget Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- Birgget subst. egennavn attr.
- Birgget subst. egennavn ent. akkusativ
- Birgget subst. egennavn ent. genitiv
- Birgget subst. egennavn ent. nominativ
- Der/d
-
- avledning: -d verb imperativ nektingsform
- avledning: -d verb imperativ 2.p.ent.
- avledning: -d verb indikativ presens nektingsform
- Der/h
-
- avledning: -h verb imperativ nektingsform
- avledning: -h verb imperativ 2.p.ent.
- avledning: -h verb indikativ presens nektingsform