presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) boradan boradin
2.p.ent. (don) boradat boradit
3.p.ent. (son) borada boradii
1.p.tot. (moai) boradetne boradeimme
2.p.tot. (doai) boradeahppi boradeidde
3.p.tot. (soai) boradeaba boradeigga
1.p.flt. (mii) boradat
(mii) boradit
boradeimmet
2.p.flt. (dii) boradehpet boradeiddet
3.p.flt. (sii) boradit boradedje
presens nektingsform
(odne in) borat
preteritum nektingsform
(ikte in) boradan
perf.partisipp
(lean) boradan
imperativ 2.p.ent.
(til en) borat
imperativ 2.p.tot.
(til to) boradeahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) boradehket
Eanet sojahanhámit →

boradit (verb)

  • nyte et måltid; (verb) spise
    Máret ja Jovnna boradeigga ovttas.
    Máret og Jovnna spiste i lag.
presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) boradan boradin
2.p.ent. (don) boradat boradit
3.p.ent. (son) borada boradii
1.p.tot. (moai) boradetne boradeimme
2.p.tot. (doai) boradeahppi boradeidde
3.p.tot. (soai) boradeaba boradeigga
1.p.flt. (mii) boradat
(mii) boradit
boradeimmet
2.p.flt. (dii) boradehpet boradeiddet
3.p.flt. (sii) boradit boradedje
presens nektingsform
(odne in) borat
preteritum nektingsform
(ikte in) boradan
perf.partisipp
(lean) boradan
imperativ 2.p.ent.
(til en) borat
imperativ 2.p.tot.
(til to) boradeahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) boradehket
Eanet sojahanhámit →
boradit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • boradit verb transitiv infinitiv
  • boradit verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • boradit verb transitiv indikativ presens 3.p.flt.
  • boradit verb transitiv indikativ preteritum 2.p.ent.

presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) boran borren
2.p.ent. (don) borat borret
3.p.ent. (son) borrá borai
1.p.tot. (moai) borre boraime
2.p.tot. (doai) borrabeahtti boraide
3.p.tot. (soai) borraba boraiga
1.p.flt. (mii) borrat boraimet
2.p.flt. (dii) borrabehtet boraidet
3.p.flt. (sii) borret borre
presens nektingsform
(odne in) bora
preteritum nektingsform
(ikte in) borran
perf.partisipp
(lean) borran
imperativ 2.p.ent.
(til en) bora
imperativ 2.p.tot.
(til to) borri
imperativ 2.p.flt.
(til flere) borret
Eanet sojahanhámit →

borrat (verb)

  • 1. (verb) spise; (verb) ete
    Mii borrat láibbi iđitbiebmun.
    Vi spiser brød til frokost.
    Mun borren gallás.
    Jeg spiste meg mett.
    Gumpe lei borrame ráppis.
    Ulven spiste på kadaveret.
  • 2. tære på; (verb) etse; (verb) erodere
    Mielli muvrejuvvui amas johka borrat dan.
    Sandmelen ble murt opp for at elva ikke skulle erodere i den.
    Vuollebáza borai miššovnna ruđaid.
    Underskuddet tærte på misjonens penger.
  • 3. (om fisk) bite på kroken
    Dápmot borrá vuokka.
    Ørreten biter på kroken.
  • 4. (i brettspill) slå motstanderens brikke
    Vielgada c4-reaŋga sáhttá borrat čáhppada b5-reaŋgga.
    Hvits c4-bonde kan slå svarts b5-bonde.
presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) boran borren
2.p.ent. (don) borat borret
3.p.ent. (son) borrá borai
1.p.tot. (moai) borre boraime
2.p.tot. (doai) borrabeahtti boraide
3.p.tot. (soai) borraba boraiga
1.p.flt. (mii) borrat boraimet
2.p.flt. (dii) borrabehtet boraidet
3.p.flt. (sii) borret borre
presens nektingsform
(odne in) bora
preteritum nektingsform
(ikte in) borran
perf.partisipp
(lean) borran
imperativ 2.p.ent.
(til en) bora
imperativ 2.p.tot.
(til to) borri
imperativ 2.p.flt.
(til flere) borret
Eanet sojahanhámit →


Der/d (verb)

Der/d
  • avledning: -d verb infinitiv
  • avledning: -d verb indikativ presens 1.p.flt.
  • avledning: -d verb indikativ presens 3.p.flt.
  • avledning: -d verb indikativ preteritum 2.p.ent.

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

boradit lea vejolaččat dán sáni hápmi:

boradit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • boradit verb transitiv infinitiv
  • boradit verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • boradit verb transitiv indikativ presens 3.p.flt.
  • boradit verb transitiv indikativ preteritum 2.p.ent.
borrat Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • borrat verb transitiv
Der/d
  • avledning: -d verb infinitiv
  • avledning: -d verb indikativ presens 1.p.flt.
  • avledning: -d verb indikativ presens 3.p.flt.
  • avledning: -d verb indikativ preteritum 2.p.ent.