presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) ceggen ceggejin
2.p.ent. (don) cegget ceggejit
3.p.ent. (son) cegge ceggii
1.p.tot. (moai) ceggejetne ceggiime
2.p.tot. (doai) ceggebeahtti ceggiide
3.p.tot. (soai) ceggeba ceggiiga
1.p.flt. (mii) cegget ceggiimet
2.p.flt. (dii) ceggebehtet ceggiidet
3.p.flt. (sii) ceggejit ceggejedje
presens nektingsform
(odne in) cegge
preteritum nektingsform
(ikte in) ceggen
perf.partisipp
(lean) ceggen
imperativ 2.p.ent.
(til en) cegge
imperativ 2.p.tot.
(til to) ceggejeahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) ceggejehket
Eanet sojahanhámit →

cegget (verb)

  • (en gang) reise opp
    Son ceggii sabehiid seainni vuostá.
    Han stilte skiene mot veggen.
  • (stifte, grunnlegge) (verb) opprette
presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) ceggen ceggejin
2.p.ent. (don) cegget ceggejit
3.p.ent. (son) cegge ceggii
1.p.tot. (moai) ceggejetne ceggiime
2.p.tot. (doai) ceggebeahtti ceggiide
3.p.tot. (soai) ceggeba ceggiiga
1.p.flt. (mii) cegget ceggiimet
2.p.flt. (dii) ceggebehtet ceggiidet
3.p.flt. (sii) ceggejit ceggejedje
presens nektingsform
(odne in) cegge
preteritum nektingsform
(ikte in) ceggen
perf.partisipp
(lean) ceggen
imperativ 2.p.ent.
(til en) cegge
imperativ 2.p.tot.
(til to) ceggejeahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) ceggejehket
Eanet sojahanhámit →
cegget Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • cegget verb transitiv
  • cegget verb transitiv infinitiv
  • cegget verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • cegget verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

cegget lea vejolaččat dán sáni hápmi:

cegget Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • cegget verb transitiv
  • cegget verb transitiv infinitiv
  • cegget verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • cegget verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.
Der/d
  • avledning: -d verb imperativ nektingsform
  • avledning: -d verb imperativ 2.p.ent.
  • avledning: -d verb indikativ presens nektingsform
Der/h
  • avledning: -h verb imperativ nektingsform
  • avledning: -h verb imperativ 2.p.ent.
  • avledning: -h verb indikativ presens nektingsform