diŋgot lea vejolaččat dán sáni hápmi:
| presens (odne) | preteritum (ikte) | kondisjonalis |
|---|---|---|
| (mun) diŋgon | diŋgojin |
diŋgolin
diŋgošin |
| (don) diŋgot | diŋgojit |
diŋgolit
diŋgošit |
| (son) diŋgo | diŋgui |
diŋgolii
diŋgošii |
| (moai) diŋgojetne | diŋguime |
diŋgoleimme
diŋgošeimme |
| (doai) diŋgobeahtti | diŋguide |
diŋgoleidde
diŋgošeidde |
| (soai) diŋgoba | diŋguiga |
diŋgoleigga
diŋgošeigga |
| (mii) diŋgot | diŋguimet |
diŋgoleimmet
diŋgošeimmet |
| (dii) diŋgobehtet | diŋguidet |
diŋgoleiddet
diŋgošeiddet |
| (sii) diŋgojit | diŋgojedje |
diŋgoledje
diŋgošedje |
- presens nektingsform
- (odne in) diŋgo
- preteritum nektingsform
- (ikte in) diŋgon
- kondisjonalis nektingsform
- (in) diŋgole
(in) diŋgoše - perf.partisipp
- (lean) diŋgon
- imperativ 2.p.ent.
- (til en) diŋgo
- imperativ 2.p.tot.
- (til to) diŋgojeahkki
- imperativ 2.p.flt.
- (til flere) diŋgojehket
diŋgot (verb)
-
1.
(verb) bestille
- diŋgot gálvvuid
-
bestille varer
- 2. (verb) abonnere
| presens (odne) | preteritum (ikte) | kondisjonalis |
|---|---|---|
| (mun) diŋgon | diŋgojin |
diŋgolin
diŋgošin |
| (don) diŋgot | diŋgojit |
diŋgolit
diŋgošit |
| (son) diŋgo | diŋgui |
diŋgolii
diŋgošii |
| (moai) diŋgojetne | diŋguime |
diŋgoleimme
diŋgošeimme |
| (doai) diŋgobeahtti | diŋguide |
diŋgoleidde
diŋgošeidde |
| (soai) diŋgoba | diŋguiga |
diŋgoleigga
diŋgošeigga |
| (mii) diŋgot | diŋguimet |
diŋgoleimmet
diŋgošeimmet |
| (dii) diŋgobehtet | diŋguidet |
diŋgoleiddet
diŋgošeiddet |
| (sii) diŋgojit | diŋgojedje |
diŋgoledje
diŋgošedje |
- presens nektingsform
- (odne in) diŋgo
- preteritum nektingsform
- (ikte in) diŋgon
- kondisjonalis nektingsform
- (in) diŋgole
(in) diŋgoše - perf.partisipp
- (lean) diŋgon
- imperativ 2.p.ent.
- (til en) diŋgo
- imperativ 2.p.tot.
- (til to) diŋgojeahkki
- imperativ 2.p.flt.
- (til flere) diŋgojehket
- diŋgot Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- diŋgot verb transitiv
- diŋgot verb transitiv infinitiv
- diŋgot verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
- diŋgot verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
diŋgot lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- Der/d
-
- avledning: -d verb imperativ nektingsform
- avledning: -d verb imperativ 2.p.ent.
- avledning: -d verb indikativ presens nektingsform
- Der/h
-
- avledning: -h verb imperativ nektingsform
- avledning: -h verb imperativ 2.p.ent.
- avledning: -h verb indikativ presens nektingsform
- diŋgot Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- diŋgot verb transitiv
- diŋgot verb transitiv infinitiv
- diŋgot verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
- diŋgot verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.
Davvisámegiella
Norsk
Suomi
English