dihte (postposisjon)

  • 1. (preposisjon) for
    Mun dál boađán du lusa čállin dihte dan reivve.
    Jeg kommer her til deg for å skrive det brevet.
  • 2. på grunn av
    Dan dihte fertejit ráhkadit oktasaš listtu Sámediggeválgii.
    På grunn av dette må de lage en felles liste til Sametingsvalget.

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

dihte lea vejolaččat dán sáni hápmi:

diehtit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • diehtit verb transitiv indikativ presens 1.p.tot.
  • diehtit verb transitiv indikativ preteritum 3.p.flt.
dihte Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • dihte postposisjon
dihtti Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • dihtti subst. ent. genitiv