presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) doalahalan doalahallen
2.p.ent. (don) doalahalat doalahallet
3.p.ent. (son) doalahallá doalahalai
1.p.tot. (moai) doalahalle doalahalaime
2.p.tot. (doai) doalahallabeahtti doalahalaide
3.p.tot. (soai) doalahallaba doalahalaiga
1.p.flt. (mii) doalahallat doalahalaimet
2.p.flt. (dii) doalahallabehtet doalahalaidet
3.p.flt. (sii) doalahallet doalahalle
presens nektingsform
(odne in) doalahala
preteritum nektingsform
(ikte in) doalahallan
perf.partisipp
(lean) doalahallan
imperativ 2.p.ent.
(til en) doalahala
imperativ 2.p.tot.
(til to) doalahalli
imperativ 2.p.flt.
(til flere) doalahallet
Eanet sojahanhámit →

doalahallat (verb)

  • holde igjen
    Nuorra dievdu ii nagodan doalahallat ja guččai dáksevuordinbáikkis.
    En ung mann klarte ikke å holde seg og pissa på taksiholdeplassen.
presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) doalahalan doalahallen
2.p.ent. (don) doalahalat doalahallet
3.p.ent. (son) doalahallá doalahalai
1.p.tot. (moai) doalahalle doalahalaime
2.p.tot. (doai) doalahallabeahtti doalahalaide
3.p.tot. (soai) doalahallaba doalahalaiga
1.p.flt. (mii) doalahallat doalahalaimet
2.p.flt. (dii) doalahallabehtet doalahalaidet
3.p.flt. (sii) doalahallet doalahalle
presens nektingsform
(odne in) doalahala
preteritum nektingsform
(ikte in) doalahallan
perf.partisipp
(lean) doalahallan
imperativ 2.p.ent.
(til en) doalahala
imperativ 2.p.tot.
(til to) doalahalli
imperativ 2.p.flt.
(til flere) doalahallet
Eanet sojahanhámit →
doalahallat Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • doalahallat verb transitiv infinitiv
  • doalahallat verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

doalahallat lea vejolaččat dán sáni hápmi:

Der/alla
  • avledning: -alla verb infinitiv
  • avledning: -alla verb indikativ presens 1.p.flt.
Der/h
  • avledning: -h verb
Der/halla
  • avledning: -halla verb infinitiv
  • avledning: -halla verb indikativ presens 1.p.flt.
doalahallat Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • doalahallat verb transitiv infinitiv
  • doalahallat verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
doalahit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • doalahit verb transitiv
doallat Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • doallat verb transitiv