doddjot (verb)
- (verb) brekke; gå av
-
gå gjennom isen
- Áhččeolmmoš doddjui etnui skuteriin, muhto nagodii gádjut heakkas.
- En familiefar gikk gjennom isen på elva med skuteren, men klarte å berge livet.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
doddjot lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- Der/d
-
- avledning: -d verb imperativ nektingsform
- avledning: -d verb imperativ 2.p.ent.
- avledning: -d verb indikativ presens nektingsform
- Der/h
-
- avledning: -h verb transitiv imperativ nektingsform
- avledning: -h verb transitiv imperativ 2.p.ent.
- avledning: -h verb transitiv indikativ presens nektingsform
- Der/PassS
-
- passiv verb intransitiv
- passiv verb intransitiv infinitiv
- passiv verb intransitiv indikativ presens 1.p.flt.
- passiv verb intransitiv indikativ presens 2.p.ent.
- doadjit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- doadjit verb transitiv
- doddjohit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- doddjohit verb transitiv indikativ presens nektingsform
- doddjot Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- doddjot verb intransitiv
- doddjot verb intransitiv infinitiv
- doddjot verb intransitiv indikativ presens 1.p.flt.
- doddjot verb intransitiv indikativ presens 2.p.ent.
- dodjit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- dodjit verb transitiv