presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) einnostan einnostin
2.p.ent. (don) einnostat einnostit
3.p.ent. (son) einnosta einnostii
1.p.tot. (moai) einnostetne einnosteimme
2.p.tot. (doai) einnosteahppi einnosteidde
3.p.tot. (soai) einnosteaba einnosteigga
1.p.flt. (mii) einnostat
(mii) einnostit
einnosteimmet
2.p.flt. (dii) einnostehpet einnosteiddet
3.p.flt. (sii) einnostit einnostedje
presens nektingsform
(odne in) einnos
preteritum nektingsform
(ikte in) einnostan
perf.partisipp
(lean) einnostan
imperativ 2.p.ent.
(til en) einnos
imperativ 2.p.tot.
(til to) einnosteahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) einnostehket
Eanet sojahanhámit →

einnostit (verb)

presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) einnostan einnostin
2.p.ent. (don) einnostat einnostit
3.p.ent. (son) einnosta einnostii
1.p.tot. (moai) einnostetne einnosteimme
2.p.tot. (doai) einnosteahppi einnosteidde
3.p.tot. (soai) einnosteaba einnosteigga
1.p.flt. (mii) einnostat
(mii) einnostit
einnosteimmet
2.p.flt. (dii) einnostehpet einnosteiddet
3.p.flt. (sii) einnostit einnostedje
presens nektingsform
(odne in) einnos
preteritum nektingsform
(ikte in) einnostan
perf.partisipp
(lean) einnostan
imperativ 2.p.ent.
(til en) einnos
imperativ 2.p.tot.
(til to) einnosteahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) einnostehket
Eanet sojahanhámit →
einnostit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • einnostit verb transitiv infinitiv
  • einnostit verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • einnostit verb transitiv indikativ presens 3.p.flt.
  • einnostit verb transitiv indikativ preteritum 2.p.ent.

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

einnostit lea vejolaččat dán sáni hápmi:

einnostit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • einnostit verb transitiv infinitiv
  • einnostit verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • einnostit verb transitiv indikativ presens 3.p.flt.
  • einnostit verb transitiv indikativ preteritum 2.p.ent.