presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) geigen geigejin
2.p.ent. (don) geiget geigejit
3.p.ent. (son) geige geigii
1.p.tot. (moai) geigejetne geigiime
2.p.tot. (doai) geigebeahtti geigiide
3.p.tot. (soai) geigeba geigiiga
1.p.flt. (mii) geiget geigiimet
2.p.flt. (dii) geigebehtet geigiidet
3.p.flt. (sii) geigejit geigejedje
presens nektingsform
(odne in) geige
preteritum nektingsform
(ikte in) geigen
perf.partisipp
(lean) geigen
imperativ 2.p.ent.
(til en) geige
imperativ 2.p.tot.
(til to) geigejeahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) geigejehket
Eanet sojahanhámit →

geiget (verb)

presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) geigen geigejin
2.p.ent. (don) geiget geigejit
3.p.ent. (son) geige geigii
1.p.tot. (moai) geigejetne geigiime
2.p.tot. (doai) geigebeahtti geigiide
3.p.tot. (soai) geigeba geigiiga
1.p.flt. (mii) geiget geigiimet
2.p.flt. (dii) geigebehtet geigiidet
3.p.flt. (sii) geigejit geigejedje
presens nektingsform
(odne in) geige
preteritum nektingsform
(ikte in) geigen
perf.partisipp
(lean) geigen
imperativ 2.p.ent.
(til en) geige
imperativ 2.p.tot.
(til to) geigejeahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) geigejehket
Eanet sojahanhámit →
geiget Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • geiget verb transitiv
  • geiget verb transitiv infinitiv
  • geiget verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • geiget verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

geiget lea vejolaččat dán sáni hápmi:

Der/d
  • avledning: -d verb imperativ nektingsform
  • avledning: -d verb imperativ 2.p.ent.
  • avledning: -d verb indikativ presens nektingsform
Der/h
  • avledning: -h verb imperativ nektingsform
  • avledning: -h verb imperativ 2.p.ent.
  • avledning: -h verb indikativ presens nektingsform
geiget Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • geiget verb transitiv
  • geiget verb transitiv infinitiv
  • geiget verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • geiget verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.