presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) gidden giddejin
2.p.ent. (don) giddet giddejit
3.p.ent. (son) gidde giddii
1.p.tot. (moai) giddejetne giddiime
2.p.tot. (doai) giddebeahtti giddiide
3.p.tot. (soai) giddeba giddiiga
1.p.flt. (mii) giddet giddiimet
2.p.flt. (dii) giddebehtet giddiidet
3.p.flt. (sii) giddejit giddejedje
presens nektingsform
(odne in) gidde
preteritum nektingsform
(ikte in) gidden
perf.partisipp
(lean) gidden
imperativ 2.p.ent.
(til en) gidde
imperativ 2.p.tot.
(til to) giddejeahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) giddejehket
Eanet sojahanhámit →

giddet (verb)

presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) gidden giddejin
2.p.ent. (don) giddet giddejit
3.p.ent. (son) gidde giddii
1.p.tot. (moai) giddejetne giddiime
2.p.tot. (doai) giddebeahtti giddiide
3.p.tot. (soai) giddeba giddiiga
1.p.flt. (mii) giddet giddiimet
2.p.flt. (dii) giddebehtet giddiidet
3.p.flt. (sii) giddejit giddejedje
presens nektingsform
(odne in) gidde
preteritum nektingsform
(ikte in) gidden
perf.partisipp
(lean) gidden
imperativ 2.p.ent.
(til en) gidde
imperativ 2.p.tot.
(til to) giddejeahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) giddejehket
Eanet sojahanhámit →
giddet Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • giddet verb transitiv
  • giddet verb transitiv infinitiv
  • giddet verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • giddet verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

giddet lea vejolaččat dán sáni hápmi:

Der/d
  • avledning: -d verb imperativ nektingsform
  • avledning: -d verb imperativ 2.p.ent.
  • avledning: -d verb indikativ presens nektingsform
Der/h
  • avledning: -h verb imperativ nektingsform
  • avledning: -h verb imperativ 2.p.ent.
  • avledning: -h verb indikativ presens nektingsform
giddet Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • giddet verb transitiv
  • giddet verb transitiv infinitiv
  • giddet verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • giddet verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.