presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. gomihan gomihin
2.p.ent. gomihat gomihit
3.p.ent. gomiha gomihii
1.p.tot. gomihetne gomiheimme
2.p.tot. gomiheahppi gomiheidde
3.p.tot. gomiheaba gomiheigga
1.p.flt. gomihat
gomihit
gomiheimmet
2.p.flt. gomihehpet gomiheiddet
3.p.flt. gomihit gomihedje
presens nektingsform
gomit
preteritum nektingsform
gomihan
perf.partisipp
gomihan
Eanet sojahanhámit →

gomihit (verb)

  • (verb) velte
    Mun gomihan dan.
    Jeg velter den.
  • (verb) avvise
    Mearrádus atnui lobiheapmin, ja fylkamanni gomihii dan.
    Vedtaket ble ansett for å være ulovlig, og fylkesmannen avviste det.
  • (verb) gjendrive
    Dán čuoččuhusa lágalašvuođa ii leat vejolaš nannet, iige gomihit.
    Den påstandens rettsgyldighet er det ikke mulig å bekrefte eller å gjendrive.
presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. gomihan gomihin
2.p.ent. gomihat gomihit
3.p.ent. gomiha gomihii
1.p.tot. gomihetne gomiheimme
2.p.tot. gomiheahppi gomiheidde
3.p.tot. gomiheaba gomiheigga
1.p.flt. gomihat
gomihit
gomiheimmet
2.p.flt. gomihehpet gomiheiddet
3.p.flt. gomihit gomihedje
presens nektingsform
gomit
preteritum nektingsform
gomihan
perf.partisipp
gomihan
Eanet sojahanhámit →
gomihit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • gomihit verb transitiv infinitiv
  • gomihit verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • gomihit verb transitiv indikativ presens 3.p.flt.
  • gomihit verb transitiv indikativ preteritum 2.p.ent.

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

gomihit lea vejolaččat dán sáni hápmi:

gomihit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • gomihit verb transitiv infinitiv
  • gomihit verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • gomihit verb transitiv indikativ presens 3.p.flt.
  • gomihit verb transitiv indikativ preteritum 2.p.ent.