gorgŋet lea vejolaččat dán sáni hápmi:
| presens (odne) | preteritum (ikte) | kondisjonalis |
|---|---|---|
| (mun) gorgŋen | gorgŋejin |
gorgŋelin
gorgŋešin |
| (don) gorgŋet | gorgŋejit |
gorgŋelit
gorgŋešit |
| (son) gorgŋe | gorgŋii |
gorgŋelii
gorgŋešii |
| (moai) gorgŋejetne | gorgŋiime |
gorgŋeleimme
gorgŋešeimme |
| (doai) gorgŋebeahtti | gorgŋiide |
gorgŋeleidde
gorgŋešeidde |
| (soai) gorgŋeba | gorgŋiiga |
gorgŋeleigga
gorgŋešeigga |
| (mii) gorgŋet | gorgŋiimet |
gorgŋeleimmet
gorgŋešeimmet |
| (dii) gorgŋebehtet | gorgŋiidet |
gorgŋeleiddet
gorgŋešeiddet |
| (sii) gorgŋejit | gorgŋejedje |
gorgŋeledje
gorgŋešedje |
- presens nektingsform
- (odne in) gorgŋe
- preteritum nektingsform
- (ikte in) gorgŋen
- kondisjonalis nektingsform
- (in) gorgŋele
(in) gorgŋeše - perf.partisipp
- (lean) gorgŋen
- imperativ 2.p.ent.
- (til en) gorgŋe
- imperativ 2.p.tot.
- (til to) gorgŋejeahkki
- imperativ 2.p.flt.
- (til flere) gorgŋejehket
gorgŋet (verb)
-
(en gang)
(verb) klatre
- Fargga son lei gorgŋen nagirvárrái.
-
Like etter så sovnet hun.
| presens (odne) | preteritum (ikte) | kondisjonalis |
|---|---|---|
| (mun) gorgŋen | gorgŋejin |
gorgŋelin
gorgŋešin |
| (don) gorgŋet | gorgŋejit |
gorgŋelit
gorgŋešit |
| (son) gorgŋe | gorgŋii |
gorgŋelii
gorgŋešii |
| (moai) gorgŋejetne | gorgŋiime |
gorgŋeleimme
gorgŋešeimme |
| (doai) gorgŋebeahtti | gorgŋiide |
gorgŋeleidde
gorgŋešeidde |
| (soai) gorgŋeba | gorgŋiiga |
gorgŋeleigga
gorgŋešeigga |
| (mii) gorgŋet | gorgŋiimet |
gorgŋeleimmet
gorgŋešeimmet |
| (dii) gorgŋebehtet | gorgŋiidet |
gorgŋeleiddet
gorgŋešeiddet |
| (sii) gorgŋejit | gorgŋejedje |
gorgŋeledje
gorgŋešedje |
- presens nektingsform
- (odne in) gorgŋe
- preteritum nektingsform
- (ikte in) gorgŋen
- kondisjonalis nektingsform
- (in) gorgŋele
(in) gorgŋeše - perf.partisipp
- (lean) gorgŋen
- imperativ 2.p.ent.
- (til en) gorgŋe
- imperativ 2.p.tot.
- (til to) gorgŋejeahkki
- imperativ 2.p.flt.
- (til flere) gorgŋejehket
- gorgŋet Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- gorgŋet verb intransitiv
- gorgŋet verb intransitiv infinitiv
- gorgŋet verb intransitiv indikativ presens 1.p.flt.
- gorgŋet verb intransitiv indikativ presens 2.p.ent.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
gorgŋet lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- Der/d
-
- avledning: -d verb imperativ nektingsform
- avledning: -d verb imperativ 2.p.ent.
- avledning: -d verb indikativ presens nektingsform
- Der/h
-
- avledning: -h verb imperativ nektingsform
- avledning: -h verb imperativ 2.p.ent.
- avledning: -h verb indikativ presens nektingsform
- gorgŋehit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- gorgŋehit verb transitiv imperativ nektingsform
- gorgŋehit verb transitiv imperativ 2.p.ent.
- gorgŋehit verb transitiv indikativ presens nektingsform
- gorgŋet Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- gorgŋet verb intransitiv
- gorgŋet verb intransitiv infinitiv
- gorgŋet verb intransitiv indikativ presens 1.p.flt.
- gorgŋet verb intransitiv indikativ presens 2.p.ent.
Davvisámegiella
Norsk
Suomi
English