gostege (adverb)

  • ingensteds fra; noensteds fra
    In leat goit gullan gostege ahte lea leamaš eanandoarggástus.
    Jeg har ikke hørt noen steder at det har vært jordskjelv.

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

gostege lea vejolaččat dán sáni hápmi:

goastat Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • goastat verb intransitiv indikativ presens 1.p.tot. fokuspartikkel -ge
  • goastat verb intransitiv indikativ preteritum 3.p.flt. fokuspartikkel -ge
goastit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • goastit verb transitiv indikativ preteritum 3.p.flt. fokuspartikkel -ge
goste Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • goste adverb fokuspartikkel -ge
gostege Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • gostege adverb