presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) gurren gurrejin
2.p.ent. (don) gurret gurrejit
3.p.ent. (son) gurre gurrii
1.p.tot. (moai) gurrejetne gurriime
2.p.tot. (doai) gurrebeahtti gurriide
3.p.tot. (soai) gurreba gurriiga
1.p.flt. (mii) gurret gurriimet
2.p.flt. (dii) gurrebehtet gurriidet
3.p.flt. (sii) gurrejit gurrejedje
presens nektingsform
(odne in) gurre
preteritum nektingsform
(ikte in) gurren
perf.partisipp
(lean) gurren
imperativ 2.p.ent.
(til en) gurre
imperativ 2.p.tot.
(til to) gurrejeahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) gurrejehket
Eanet sojahanhámit →

gurret (verb)

presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) gurren gurrejin
2.p.ent. (don) gurret gurrejit
3.p.ent. (son) gurre gurrii
1.p.tot. (moai) gurrejetne gurriime
2.p.tot. (doai) gurrebeahtti gurriide
3.p.tot. (soai) gurreba gurriiga
1.p.flt. (mii) gurret gurriimet
2.p.flt. (dii) gurrebehtet gurriidet
3.p.flt. (sii) gurrejit gurrejedje
presens nektingsform
(odne in) gurre
preteritum nektingsform
(ikte in) gurren
perf.partisipp
(lean) gurren
imperativ 2.p.ent.
(til en) gurre
imperativ 2.p.tot.
(til to) gurrejeahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) gurrejehket
Eanet sojahanhámit →
gurret Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • gurret verb transitiv
  • gurret verb transitiv infinitiv
  • gurret verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • gurret verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

gurret lea vejolaččat dán sáni hápmi:

Der/d
  • avledning: -d verb imperativ nektingsform
  • avledning: -d verb imperativ 2.p.ent.
  • avledning: -d verb indikativ presens nektingsform
Der/h
  • avledning: -h verb imperativ nektingsform
  • avledning: -h verb imperativ 2.p.ent.
  • avledning: -h verb indikativ presens nektingsform
guorrat Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • guorrat verb transitiv imperativ 2.p.flt.
  • guorrat verb transitiv indikativ presens 3.p.flt.
  • guorrat verb transitiv indikativ preteritum 2.p.ent.
gurrehit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • gurrehit verb transitiv indikativ presens nektingsform
gurret Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • gurret verb transitiv
  • gurret verb transitiv infinitiv
  • gurret verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • gurret verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.