presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. huksehan huksehin
2.p.ent. huksehat huksehit
3.p.ent. hukseha huksehii
1.p.tot. huksehetne hukseheimme
2.p.tot. hukseheahppi hukseheidde
3.p.tot. hukseheaba hukseheigga
1.p.flt. huksehat
huksehit
hukseheimmet
2.p.flt. huksehehpet hukseheiddet
3.p.flt. huksehit huksehedje
presens nektingsform
hukset
preteritum nektingsform
huksehan
perf.partisipp
huksehan
Eanet sojahanhámit →

huksehit (verb)

presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. huksehan huksehin
2.p.ent. huksehat huksehit
3.p.ent. hukseha huksehii
1.p.tot. huksehetne hukseheimme
2.p.tot. hukseheahppi hukseheidde
3.p.tot. hukseheaba hukseheigga
1.p.flt. huksehat
huksehit
hukseheimmet
2.p.flt. huksehehpet hukseheiddet
3.p.flt. huksehit huksehedje
presens nektingsform
hukset
preteritum nektingsform
huksehan
perf.partisipp
huksehan
Eanet sojahanhámit →
huksehit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • huksehit verb transitiv infinitiv
  • huksehit verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • huksehit verb transitiv indikativ presens 3.p.flt.
  • huksehit verb transitiv indikativ preteritum 2.p.ent.

presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. huksen huksejin
2.p.ent. hukset huksejit
3.p.ent. hukse huksii
1.p.tot. huksejetne huksiime
2.p.tot. huksebeahtti huksiide
3.p.tot. hukseba huksiiga
1.p.flt. hukset huksiimet
2.p.flt. huksebehtet huksiidet
3.p.flt. huksejit huksejedje
presens nektingsform
hukse
preteritum nektingsform
huksen
perf.partisipp
huksen
Eanet sojahanhámit →

hukset (verb)

  • (verb) bygge
    Davábeallái viesu ii gánnát hukset veránda.
    På nordsiden av huset lønner det seg ikke å bygge en veranda.
presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. huksen huksejin
2.p.ent. hukset huksejit
3.p.ent. hukse huksii
1.p.tot. huksejetne huksiime
2.p.tot. huksebeahtti huksiide
3.p.tot. hukseba huksiiga
1.p.flt. hukset huksiimet
2.p.flt. huksebehtet huksiidet
3.p.flt. huksejit huksejedje
presens nektingsform
hukse
preteritum nektingsform
huksen
perf.partisipp
huksen
Eanet sojahanhámit →


Der/h (verb)

Der/h
  • avledning: -h verb infinitiv
  • avledning: -h verb indikativ presens 1.p.flt.
  • avledning: -h verb indikativ presens 3.p.flt.
  • avledning: -h verb indikativ preteritum 2.p.ent.

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

huksehit lea vejolaččat dán sáni hápmi:

Der/h
  • avledning: -h verb infinitiv
  • avledning: -h verb indikativ presens 1.p.flt.
  • avledning: -h verb indikativ presens 3.p.flt.
  • avledning: -h verb indikativ preteritum 2.p.ent.
huksehit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • huksehit verb transitiv infinitiv
  • huksehit verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • huksehit verb transitiv indikativ presens 3.p.flt.
  • huksehit verb transitiv indikativ preteritum 2.p.ent.
hukset Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • hukset verb transitiv