iđit (subst.)
-
(subst.) morgen
- Son vázzá bargui juohke iđida.
- Hun går til jobb hver morgen.
- Buorre iđit!
- God morgen!
- iđedis, iđđes
- om morgenen
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
iđit lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- Der/d
-
- avledning: -d verb imperativ nektingsform
- avledning: -d verb imperativ 2.p.ent.
- avledning: -d verb indikativ presens nektingsform
- Der/h
-
- avledning: -h verb transitiv imperativ nektingsform
- avledning: -h verb transitiv imperativ 2.p.ent.
- avledning: -h verb transitiv indikativ presens nektingsform
- ihtit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- ihtit verb intransitiv
- iđihit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- iđihit verb transitiv imperativ nektingsform
- iđihit verb transitiv imperativ 2.p.ent.
- iđihit verb transitiv indikativ presens nektingsform
- iđit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- iđit subst. ent. nominativ