leat (verb)
-
1.
(verb) være
- Mu oabbá lea sámediggeáirras.
- Søstera mi er sametingsrepresentant.
- Mun lean 15 jagi boaris.
- Jeg er 15 år.
- Don leat čeahppi.
- Du er flink.
- Dii lehpet čeahpit.
- Dere er flinke.
- Olgun lei galmmas.
- Det var kaldt ute.
- Mii leat Dánmárkkus luomus.
- Vi er i Danmark på ferie.
-
2.
(verb) ha
- Mus lea beana.
- Jeg har en hund.
- Ánnes leat golbma máná.
- Anne har tre barn.
-
3.
(hjelpeverb)
- Mun lean oastán biilla.
- Jeg har kjøpt bil.
- Sii ledje oađđán guhká.
- De hadde sovet lenge.
- Ánte ja Sárá leaba boradeame.
- Ánte og Sárá holder på å spise.
- It go oainne ahte lean lohkame?
- Ser du ikke at jeg leser?
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
leat lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- Lea Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- Lea subst. egennavn flt. nominativ
- leat Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- leat verb intransitiv indikativ presens nektingsform
- leat verb intransitiv infinitiv
- leat verb intransitiv indikativ presens 1.p.flt.
- leat verb intransitiv indikativ presens 3.p.flt.
- leat verb intransitiv indikativ presens 2.p.ent.