loktet (verb)
- (en gang) (verb) løfte
-
(verb) heve
- Ovdagoddi deattuhii man dehálaš lea loktet sámegiela árvvu.
- Formannskapet understreket hvor viktig det er å heve verdien av samisk språk.
- Gávppis lea vejolaš loktet ruđa.
- I butikken er det mulig å heve penger.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
loktet lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- Der/d
-
- avledning: -d verb imperativ nektingsform
- avledning: -d verb imperativ 2.p.ent.
- avledning: -d verb indikativ presens nektingsform
- Der/h
-
- avledning: -h verb imperativ nektingsform
- avledning: -h verb imperativ 2.p.ent.
- avledning: -h verb indikativ presens nektingsform
- loaktit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- loaktit verb transitiv imperativ 2.p.flt.
- loaktit verb transitiv indikativ presens 3.p.flt.
- loaktit verb transitiv indikativ preteritum 2.p.ent.
- loktat Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- loktat verb intransitiv imperativ 2.p.flt.
- loktat verb intransitiv indikativ presens 3.p.flt.
- loktat verb intransitiv indikativ preteritum 2.p.ent.
- loktet Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- loktet verb transitiv
- loktet verb transitiv infinitiv
- loktet verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
- loktet verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.
- loktit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- loktit verb transitiv imperativ 2.p.flt.
- loktit verb transitiv indikativ presens 3.p.flt.
- loktit verb transitiv indikativ preteritum 2.p.ent.