mielde (adverb)



mielde (postposisjon)

  • (preposisjon) med
  • (preposisjon) langs
    geainnu mielde
    langs veien
    Son vuolgá mu mielde Supmii.
    Hun blir med meg til Finland.
  • (preposisjon) ifølge
    Biera ságaid mielde leaba Ánte-guovttos náitaleame.
    I følge Per skal Ánte og kjæresten gifte seg.
  • i løpet av
    Dáinna fertet otná beaivvi mielde geargat.
    Du må bli ferdig med dette i løpet av dagen.

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

mielde lea vejolaččat dán sáni hápmi:

mielde Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • mielde adverb
mielde Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • mielde postposisjon