moattis (subst.)
-
1.
et par personer
- Doppe livčče moattis geat bures livčče birgen gilvvus.
- Det er et par personer som ville ha gjort det bra i konkurransen.
- In gal muitte go moaddása namaid.
- Jeg husker ikke navnet på mer enn et par personer.
-
2.
(adj.) få
- Lea suorggahahtti go nu moattis geavahit biilaboahkána.
- Det er skremmende at så få bruker bilbelte.
- Dušše hui moaddásis lea duodji váldoealáhussan.
- Bare veldig få har duodji som hovednæring.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
moattis lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- moadde Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- moadde pron. ubestemt ent. lokativ
- moattis Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- moattis subst. samlingstall ent. nominativ