nohkat (verb)
-
ta slutt;
(verb) ende
- Dál leat juo máŋga basi leamaš, ja luopmobeaivvit leat nohkan.
- Nå har det allerede vært mange helligdager, og det er ikke flere feriedager igjen.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
nohkat lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- Der/d
-
- avledning: -d verb imperativ nektingsform
- avledning: -d verb imperativ 2.p.ent.
- avledning: -d verb indikativ presens nektingsform
- Der/h
-
- avledning: -h verb transitiv imperativ nektingsform
- avledning: -h verb transitiv imperativ 2.p.ent.
- avledning: -h verb transitiv indikativ presens nektingsform
- nohkadit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- nohkadit verb transitiv imperativ nektingsform
- nohkadit verb transitiv imperativ 2.p.ent.
- nohkadit verb transitiv indikativ presens nektingsform
- nohkat Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- nohkat verb intransitiv infinitiv
- nohkat verb intransitiv indikativ presens 1.p.flt.
- nohkkat Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- nohkkat verb intransitiv
- nohkkat verb intransitiv indikativ presens 2.p.ent.