sierranit (verb)
-
1.
(verb) separeres
- Dát guoská sutnje gii lea náitalkeahttá, earránan dahje sierranan.
- Dette gjelder den som er ugift, skilt eller separert.
-
2.
skille seg fra hverandre
- Gielat sierranedje sullii 3000 jagi dás ovdal.
- Språkene skilte seg fra hverandre for 3000 år siden.
-
3.
skille seg ut
- Diekko sierranit kártengeahččaleamit nationála geahččalemiin.
- I dette skiller kartleggingsprøvene seg ut fra de nasjonale prøvene.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
sierranit lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- sierranit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- sierranit verb intransitiv infinitiv
- sierranit verb intransitiv indikativ presens 1.p.flt.
- sierranit verb intransitiv indikativ presens 3.p.flt.
- sierranit verb intransitiv indikativ preteritum 2.p.ent.