skeŋket lea vejolaččat dán sáni hápmi:
| presens (odne) | preteritum (ikte) | kondisjonalis |
|---|---|---|
| (mun) skeŋken | skeŋkejin |
skeŋkelin
skeŋkešin |
| (don) skeŋket | skeŋkejit |
skeŋkelit
skeŋkešit |
| (son) skeŋke | skeŋkii |
skeŋkelii
skeŋkešii |
| (moai) skeŋkejetne | skeŋkiime |
skeŋkeleimme
skeŋkešeimme |
| (doai) skeŋkebeahtti | skeŋkiide |
skeŋkeleidde
skeŋkešeidde |
| (soai) skeŋkeba | skeŋkiiga |
skeŋkeleigga
skeŋkešeigga |
| (mii) skeŋket | skeŋkiimet |
skeŋkeleimmet
skeŋkešeimmet |
| (dii) skeŋkebehtet | skeŋkiidet |
skeŋkeleiddet
skeŋkešeiddet |
| (sii) skeŋkejit | skeŋkejedje |
skeŋkeledje
skeŋkešedje |
- presens nektingsform
- (odne in) skeŋke
- preteritum nektingsform
- (ikte in) skeŋken
- kondisjonalis nektingsform
- (in) skeŋkele
(in) skeŋkeše - perf.partisipp
- (lean) skeŋken
- imperativ 2.p.ent.
- (til en) skeŋke
- imperativ 2.p.tot.
- (til to) skeŋkejeahkki
- imperativ 2.p.flt.
- (til flere) skeŋkejehket
skeŋket (verb)
- (verb) forære; gi som gave
| presens (odne) | preteritum (ikte) | kondisjonalis |
|---|---|---|
| (mun) skeŋken | skeŋkejin |
skeŋkelin
skeŋkešin |
| (don) skeŋket | skeŋkejit |
skeŋkelit
skeŋkešit |
| (son) skeŋke | skeŋkii |
skeŋkelii
skeŋkešii |
| (moai) skeŋkejetne | skeŋkiime |
skeŋkeleimme
skeŋkešeimme |
| (doai) skeŋkebeahtti | skeŋkiide |
skeŋkeleidde
skeŋkešeidde |
| (soai) skeŋkeba | skeŋkiiga |
skeŋkeleigga
skeŋkešeigga |
| (mii) skeŋket | skeŋkiimet |
skeŋkeleimmet
skeŋkešeimmet |
| (dii) skeŋkebehtet | skeŋkiidet |
skeŋkeleiddet
skeŋkešeiddet |
| (sii) skeŋkejit | skeŋkejedje |
skeŋkeledje
skeŋkešedje |
- presens nektingsform
- (odne in) skeŋke
- preteritum nektingsform
- (ikte in) skeŋken
- kondisjonalis nektingsform
- (in) skeŋkele
(in) skeŋkeše - perf.partisipp
- (lean) skeŋken
- imperativ 2.p.ent.
- (til en) skeŋke
- imperativ 2.p.tot.
- (til to) skeŋkejeahkki
- imperativ 2.p.flt.
- (til flere) skeŋkejehket
- skeŋket Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- skeŋket verb transitiv
- skeŋket verb transitiv infinitiv
- skeŋket verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
- skeŋket verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
skeŋket lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- Der/d
-
- avledning: -d verb imperativ nektingsform
- avledning: -d verb imperativ 2.p.ent.
- avledning: -d verb indikativ presens nektingsform
- Der/h
-
- avledning: -h verb imperativ nektingsform
- avledning: -h verb imperativ 2.p.ent.
- avledning: -h verb indikativ presens nektingsform
- skeŋket Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- skeŋket verb transitiv
- skeŋket verb transitiv infinitiv
- skeŋket verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
- skeŋket verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.
Davvisámegiella
Norsk
Suomi
English