spuŋget lea vejolaččat dán sáni hápmi:
| presens (odne) | preteritum (ikte) | kondisjonalis |
|---|---|---|
| (mun) spuŋgen | spuŋgejin |
spuŋgelin
spuŋgešin |
| (don) spuŋget | spuŋgejit |
spuŋgelit
spuŋgešit |
| (son) spuŋge | spuŋgii |
spuŋgelii
spuŋgešii |
| (moai) spuŋgejetne | spuŋgiime |
spuŋgeleimme
spuŋgešeimme |
| (doai) spuŋgebeahtti | spuŋgiide |
spuŋgeleidde
spuŋgešeidde |
| (soai) spuŋgeba | spuŋgiiga |
spuŋgeleigga
spuŋgešeigga |
| (mii) spuŋget | spuŋgiimet |
spuŋgeleimmet
spuŋgešeimmet |
| (dii) spuŋgebehtet | spuŋgiidet |
spuŋgeleiddet
spuŋgešeiddet |
| (sii) spuŋgejit | spuŋgejedje |
spuŋgeledje
spuŋgešedje |
- presens nektingsform
- (odne in) spuŋge
- preteritum nektingsform
- (ikte in) spuŋgen
- kondisjonalis nektingsform
- (in) spuŋgele
(in) spuŋgeše - perf.partisipp
- (lean) spuŋgen
- imperativ 2.p.ent.
- (til en) spuŋge
- imperativ 2.p.tot.
- (til to) spuŋgejeahkki
- imperativ 2.p.flt.
- (til flere) spuŋgejehket
spuŋget (verb)
- (stappe i munnen) (verb) stappe
| presens (odne) | preteritum (ikte) | kondisjonalis |
|---|---|---|
| (mun) spuŋgen | spuŋgejin |
spuŋgelin
spuŋgešin |
| (don) spuŋget | spuŋgejit |
spuŋgelit
spuŋgešit |
| (son) spuŋge | spuŋgii |
spuŋgelii
spuŋgešii |
| (moai) spuŋgejetne | spuŋgiime |
spuŋgeleimme
spuŋgešeimme |
| (doai) spuŋgebeahtti | spuŋgiide |
spuŋgeleidde
spuŋgešeidde |
| (soai) spuŋgeba | spuŋgiiga |
spuŋgeleigga
spuŋgešeigga |
| (mii) spuŋget | spuŋgiimet |
spuŋgeleimmet
spuŋgešeimmet |
| (dii) spuŋgebehtet | spuŋgiidet |
spuŋgeleiddet
spuŋgešeiddet |
| (sii) spuŋgejit | spuŋgejedje |
spuŋgeledje
spuŋgešedje |
- presens nektingsform
- (odne in) spuŋge
- preteritum nektingsform
- (ikte in) spuŋgen
- kondisjonalis nektingsform
- (in) spuŋgele
(in) spuŋgeše - perf.partisipp
- (lean) spuŋgen
- imperativ 2.p.ent.
- (til en) spuŋge
- imperativ 2.p.tot.
- (til to) spuŋgejeahkki
- imperativ 2.p.flt.
- (til flere) spuŋgejehket
- spuŋget Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- spuŋget verb transitiv
- spuŋget verb transitiv infinitiv
- spuŋget verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
- spuŋget verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
spuŋget lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- Der/d
-
- avledning: -d verb imperativ nektingsform
- avledning: -d verb imperativ 2.p.ent.
- avledning: -d verb indikativ presens nektingsform
- Der/h
-
- avledning: -h verb imperativ nektingsform
- avledning: -h verb imperativ 2.p.ent.
- avledning: -h verb indikativ presens nektingsform
- spuŋget Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- spuŋget verb transitiv
- spuŋget verb transitiv infinitiv
- spuŋget verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
- spuŋget verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.
Davvisámegiella
Norsk
Suomi
English