vuohttit lea vejolaččat dán sáni hápmi:
presens (odne) | preteritum (ikte) | |
---|---|---|
1.p.ent. | (mun) vuohtán | vuhtten |
2.p.ent. | (don) vuohtát | vuhttet |
3.p.ent. | (son) vuohttá | vuhtii |
1.p.tot. | (moai) vuhtte | vuhtiime |
2.p.tot. | (doai) vuohttibeahtti | vuhtiide |
3.p.tot. | (soai) vuohttiba | vuhtiiga |
1.p.flt. | (mii) vuohttit | vuhtiimet |
2.p.flt. | (dii) vuohttibehtet | vuhtiidet |
3.p.flt. | (sii) vuhttet | vuhtte |
- presens nektingsform
- (odne in) vuohte
- preteritum nektingsform
- (ikte in) vuohttán
- perf.partisipp
- (lean) vuohttán
- imperativ 2.p.ent.
- (til en) vuohte
- imperativ 2.p.tot.
- (til to) vuohtti
- imperativ 2.p.flt.
- (til flere) vuhttet
(til flere) vuohttet
vuohttit (verb)
-
finne spor;
følge spor
- Máŋggas ledje vuohttán gumppe bávtti lahka.
- Mange hadde funnet spor av ulv i nærheten av berget.
presens (odne) | preteritum (ikte) | |
---|---|---|
1.p.ent. | (mun) vuohtán | vuhtten |
2.p.ent. | (don) vuohtát | vuhttet |
3.p.ent. | (son) vuohttá | vuhtii |
1.p.tot. | (moai) vuhtte | vuhtiime |
2.p.tot. | (doai) vuohttibeahtti | vuhtiide |
3.p.tot. | (soai) vuohttiba | vuhtiiga |
1.p.flt. | (mii) vuohttit | vuhtiimet |
2.p.flt. | (dii) vuohttibehtet | vuhtiidet |
3.p.flt. | (sii) vuhttet | vuhtte |
- presens nektingsform
- (odne in) vuohte
- preteritum nektingsform
- (ikte in) vuohttán
- perf.partisipp
- (lean) vuohttán
- imperativ 2.p.ent.
- (til en) vuohte
- imperativ 2.p.tot.
- (til to) vuohtti
- imperativ 2.p.flt.
- (til flere) vuhttet
(til flere) vuohttet
- vuohttit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- vuohttit verb transitiv infinitiv
- vuohttit verb transitiv
- vuohttit verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
vuohttit lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- Der/NomAg
-
- avledet handlernomen subst. flt. nominativ
- vuohttit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- vuohttit verb transitiv infinitiv
- vuohttit verb transitiv
- vuohttit verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.