presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) vurken vurkejin
2.p.ent. (don) vurket vurkejit
3.p.ent. (son) vurke vurkii
1.p.tot. (moai) vurkejetne vurkiime
2.p.tot. (doai) vurkebeahtti vurkiide
3.p.tot. (soai) vurkeba vurkiiga
1.p.flt. (mii) vurket vurkiimet
2.p.flt. (dii) vurkebehtet vurkiidet
3.p.flt. (sii) vurkejit vurkejedje
presens nektingsform
(odne in) vurke
preteritum nektingsform
(ikte in) vurken
perf.partisipp
(lean) vurken
imperativ 2.p.ent.
(til en) vurke
imperativ 2.p.tot.
(til to) vurkejeahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) vurkejehket
Eanet sojahanhámit →

vurket (verb)

presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) vurken vurkejin
2.p.ent. (don) vurket vurkejit
3.p.ent. (son) vurke vurkii
1.p.tot. (moai) vurkejetne vurkiime
2.p.tot. (doai) vurkebeahtti vurkiide
3.p.tot. (soai) vurkeba vurkiiga
1.p.flt. (mii) vurket vurkiimet
2.p.flt. (dii) vurkebehtet vurkiidet
3.p.flt. (sii) vurkejit vurkejedje
presens nektingsform
(odne in) vurke
preteritum nektingsform
(ikte in) vurken
perf.partisipp
(lean) vurken
imperativ 2.p.ent.
(til en) vurke
imperativ 2.p.tot.
(til to) vurkejeahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) vurkejehket
Eanet sojahanhámit →
vurket Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • vurket verb transitiv
  • vurket verb transitiv infinitiv
  • vurket verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • vurket verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

vurket lea vejolaččat dán sáni hápmi:

Der/d
  • avledning: -d verb imperativ nektingsform
  • avledning: -d verb imperativ 2.p.ent.
  • avledning: -d verb indikativ presens nektingsform
Der/h
  • avledning: -h verb imperativ nektingsform
  • avledning: -h verb imperativ 2.p.ent.
  • avledning: -h verb indikativ presens nektingsform
vurket Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • vurket verb transitiv
  • vurket verb transitiv infinitiv
  • vurket verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • vurket verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.