indicativo presente (hoy) pretérito (ayer)
subjuntivo imperativo
Eanet sojahanhámit →

venir (verbo)

  • 1. boahtit (IV)
    Venimos de Madrid.
    Mii boahtit Madridas.
    No vengo solo.
    In boađe okto.
    ¿Vienes mañana al cine?
    Boađát go don ihttin ealligovvii?
  • 2. boahtit (Consecuencia) (IV)
    Esa guerra viene de viejos rencores.
    Dát soahti boahtá boares bahčavuođain.
  • 3. vuolgit (Consecuencia) (IV)
  • 4. ilbmat (Sucesos, situaciones, leyes, etc.) (IV)
    Entonces vino la nueva Ley del Reno de 1978.
    Dalle ilmmai 1978 ođđa boazodoalloláhka.
  • 5. boahtit (Sucesos, situaciones, leyes, etc.) (IV)
  • 6. ihtit (Sucesos, situaciones, leyes, etc.) (IV)
  • 7. almmostuvvat (Leyes, textos, etc.) (IV)
  • 8. leat (IV, + en)
    El suceso no viene en el periódico.
    Dáhpáhus ii leat áviissas.
  • 9. gávdnot (IV, + en)
    Esa opinión viene en la página seis.
    Dát oaidnu gávdno guđát siiddus.
  • 10. heivet (IV, WObjPron)
    No me viene bien quedar hoy.
    Munnje ii heive otne deaivvadit.
indicativo presente (hoy) pretérito (ayer)
subjuntivo imperativo
Eanet sojahanhámit →

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

venir lea vejolaččat dán sáni hápmi:

venir (Ii gávdno teakstakorpus dán gillii)
  • venir Vblex Inf