miste (verb)

• (miste, med mulighet for at det kan finnes igjen) (verb) láhppit

  Jeg fant lua som jeg hadde mistet.

  Gávdnen gahpira maid ledjen láhppán.

• (miste noe uten mulighet for at det kan finnes igjen) (verb) massit

  Bøndene i området mister mye sau til rovdyr.

  Boanddat báikkážis masset olle sávzzaid boraspiriide.

• (være uheldig å tape noe) (verb) manahit

  Jeg mistet sertifikatet.

  Mun manahin vuodjinkoartta.

  På denne måten mister vi potensielle lærere.

  Dien láhkai mii manahit vejolaš oahpaheddjiid.

• (verb) biestit

  Hunden bruker å bli sliten, og da mister gjeteren reinflokken avgårde.

  Beana láve váibat, ja de reainnár biestá ealu mannat.

• (om fiske) (verb) beasahit

  Noen igjen fortalte om hvor store fisker de hadde mistet.

  Muhtumat ges muitaledje man stuora guliid ledje beasahan.

• (miste å gjøre noe, ufrivillig) (verb) ribahit

  I går kveld mistet jeg å sove og ble derfor ikke å komme.

  Ikte eahkes mun ribahin nohkkat, inge šaddan boahtit.

  Elle mistet å le i kirka.

  Elle ribahii boagustit girkus.

• (miste bussen) (verb) báhcit

  Lásse mistet bussen, og jeg skal hente han på skolen.

  Lásse bázii busses, ja mun áiggun viežžat su skuvllas.