verb Imp
skjær
verb indikativ presens
skjærer
verb indikativ preteritum
skar

skjære (verb)

  • (verb) čuohppat
    Far dro for å skjære sennagress.
    Áhčči manai gámasuinniid čuohppat.
  • (skave, kutte) (verb) cáhpat
    Far heller morgenkaffe til seg selv, og kutter ost i kaffekoppen.
    Áhčči njorre alccesis iđitkáfe ja cáhpá vuosttá káffegohppii.
  • (skjære kjøtt på langs før tørking eller røyking) (verb) lahpat
    Siste del av arbeidet var å skjære kjøttet på langs, før de kunne salte kjøttet klart for røyking.
    Loahppabargun lei biergguid lahpat, ovdal go besse daid sáltet suovastuhttin láhkai.
  • (håndverk: klippe eller skjære til) (verb) vadjat
  • (skade seg med kniv eller annen spiss gjenstand) (verb) skáidnet; (verb) nádjat
verb Imp
skjær
verb indikativ presens
skjærer
verb indikativ preteritum
skar
skjære Oza buot hámiid teavsttain →
  • skjære verb indikativ preteritum


skar (subst.)

skar Oza buot hámiid teavsttain →
  • skar subst. Neu ent. ubestemt
  • skar subst. Neu flt. ubestemt
  • Skar subst. egennavn

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

skar lea vejolaččat dán sáni hápmi:

skar Oza buot hámiid teavsttain →
  • skar subst. Neu ent. ubestemt
  • skar subst. Neu flt. ubestemt
  • Skar subst. egennavn
skjære Oza buot hámiid teavsttain →
  • skjære verb indikativ preteritum