divvut lea vejolaččat dán sáni hápmi:
presens (odne) | preteritum (ikte) | |
---|---|---|
1.p.ent. | (mun) divun | divvon |
2.p.ent. | (don) divut | divvot |
3.p.ent. | (son) divvu | divui |
1.p.tot. | (moai) divvo | divuime |
2.p.tot. | (doai) divvubeahtti | divuide |
3.p.tot. | (soai) divvuba | divuiga |
1.p.flt. | (mii) divvut | divuimet |
2.p.flt. | (dii) divvubehtet | divuidet |
3.p.flt. | (sii) divvot | divvo |
- presens nektingsform
- (odne in) divo
- preteritum nektingsform
- (ikte in) divvon
- perf.partisipp
- (lean) divvon
- imperativ 2.p.ent.
- (til en) divo
- imperativ 2.p.tot.
- (til to) divvu
- imperativ 2.p.flt.
- (til flere) divvot
divvut (verb)
- 1. (verb) reparere; rette på
-
2.
(om spørsmål)
(verb) stille
- Dasto besset áirasat divvut gažaldagaideaset Sámediggeráđđái.
- Deretter får representantene stille spørsmål til Sametingsrådet.
presens (odne) | preteritum (ikte) | |
---|---|---|
1.p.ent. | (mun) divun | divvon |
2.p.ent. | (don) divut | divvot |
3.p.ent. | (son) divvu | divui |
1.p.tot. | (moai) divvo | divuime |
2.p.tot. | (doai) divvubeahtti | divuide |
3.p.tot. | (soai) divvuba | divuiga |
1.p.flt. | (mii) divvut | divuimet |
2.p.flt. | (dii) divvubehtet | divuidet |
3.p.flt. | (sii) divvot | divvo |
- presens nektingsform
- (odne in) divo
- preteritum nektingsform
- (ikte in) divvon
- perf.partisipp
- (lean) divvon
- imperativ 2.p.ent.
- (til en) divo
- imperativ 2.p.tot.
- (til to) divvu
- imperativ 2.p.flt.
- (til flere) divvot
- divvut Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- divvut verb transitiv infinitiv
- divvut verb transitiv
- divvut verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
divvut lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- Der/NomAg
-
- avledet handlernomen subst. flt. nominativ
- divvut Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- divvut verb transitiv infinitiv
- divvut verb transitiv
- divvut verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.