presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) gohčun gohččon
2.p.ent. (don) gohčut gohččot
3.p.ent. (son) gohčču gohčui
1.p.tot. (moai) gohččo gohčuime
2.p.tot. (doai) gohččubeahtti gohčuide
3.p.tot. (soai) gohččuba gohčuiga
1.p.flt. (mii) gohččut gohčuimet
2.p.flt. (dii) gohččubehtet gohčuidet
3.p.flt. (sii) gohččot gohččo
presens nektingsform
(odne in) gohčo
preteritum nektingsform
(ikte in) gohččon
perf.partisipp
(lean) gohččon
imperativ 2.p.ent.
(til en) gohčo
imperativ 2.p.tot.
(til to) gohčču
imperativ 2.p.flt.
(til flere) gohččot
Eanet sojahanhámit →

gohččut (verb)

  • 1. (verb) be; (verb) befale
    Galggat gohččut su viežžat dan.
    Du skal be han hente den.
  • 2. (verb) innkalle
    Mu leat gohččon jearahallamii.
    Jeg er innkalt til intervju.
  • 3. (verb) pålegge
    Guovllustivra lea gohččun siidda ásahit eanet siidaosiid.
    Områdestyret har pålagt siidaen å etablere flere siidaandeler.
presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) gohčun gohččon
2.p.ent. (don) gohčut gohččot
3.p.ent. (son) gohčču gohčui
1.p.tot. (moai) gohččo gohčuime
2.p.tot. (doai) gohččubeahtti gohčuide
3.p.tot. (soai) gohččuba gohčuiga
1.p.flt. (mii) gohččut gohčuimet
2.p.flt. (dii) gohččubehtet gohčuidet
3.p.flt. (sii) gohččot gohččo
presens nektingsform
(odne in) gohčo
preteritum nektingsform
(ikte in) gohččon
perf.partisipp
(lean) gohččon
imperativ 2.p.ent.
(til en) gohčo
imperativ 2.p.tot.
(til to) gohčču
imperativ 2.p.flt.
(til flere) gohččot
Eanet sojahanhámit →
gohččut Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • gohččut verb transitiv infinitiv
  • gohččut verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

gohččut lea vejolaččat dán sáni hápmi:

gohččut Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • gohččut verb transitiv infinitiv
  • gohččut verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.