gohččut lea vejolaččat dán sáni hápmi:
presens (odne) | preteritum (ikte) | |
---|---|---|
1.p.ent. | (mun) gohčun | gohččon |
2.p.ent. | (don) gohčut | gohččot |
3.p.ent. | (son) gohčču | gohčui |
1.p.tot. | (moai) gohččo | gohčuime |
2.p.tot. | (doai) gohččubeahtti | gohčuide |
3.p.tot. | (soai) gohččuba | gohčuiga |
1.p.flt. | (mii) gohččut | gohčuimet |
2.p.flt. | (dii) gohččubehtet | gohčuidet |
3.p.flt. | (sii) gohččot | gohččo |
- presens nektingsform
- (odne in) gohčo
- preteritum nektingsform
- (ikte in) gohččon
- perf.partisipp
- (lean) gohččon
- imperativ 2.p.ent.
- (til en) gohčo
- imperativ 2.p.tot.
- (til to) gohčču
- imperativ 2.p.flt.
- (til flere) gohččot
gohččut (verb)
-
1.
(verb) be;
(verb) befale
- Galggat gohččut su viežžat dan.
- Du skal be han hente den.
-
2.
(verb) innkalle
- Mu leat gohččon jearahallamii.
- Jeg er innkalt til intervju.
-
3.
(verb) pålegge
- Guovllustivra lea gohččun siidda ásahit eanet siidaosiid.
- Områdestyret har pålagt siidaen å etablere flere siidaandeler.
presens (odne) | preteritum (ikte) | |
---|---|---|
1.p.ent. | (mun) gohčun | gohččon |
2.p.ent. | (don) gohčut | gohččot |
3.p.ent. | (son) gohčču | gohčui |
1.p.tot. | (moai) gohččo | gohčuime |
2.p.tot. | (doai) gohččubeahtti | gohčuide |
3.p.tot. | (soai) gohččuba | gohčuiga |
1.p.flt. | (mii) gohččut | gohčuimet |
2.p.flt. | (dii) gohččubehtet | gohčuidet |
3.p.flt. | (sii) gohččot | gohččo |
- presens nektingsform
- (odne in) gohčo
- preteritum nektingsform
- (ikte in) gohččon
- perf.partisipp
- (lean) gohččon
- imperativ 2.p.ent.
- (til en) gohčo
- imperativ 2.p.tot.
- (til to) gohčču
- imperativ 2.p.flt.
- (til flere) gohččot
- gohččut Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- gohččut verb transitiv infinitiv
- gohččut verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
gohččut lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- gohččut Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
-
- gohččut verb transitiv infinitiv
- gohččut verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.