Neahttadigisánit

oaivvildit lea vejolaččat dán sáni hápmi:



presens (odne) preteritum (ikte) kondisjonalis
(mun) oaivvildan oaivvildin oaivvildivččen
(don) oaivvildat oaivvildit oaivvildivččet
(son) oaivvilda oaivvildii oaivvildivččii
(moai) oaivvildetne oaivvildeimme oaivvildivččiime
(doai) oaivvildeahppi oaivvildeidde oaivvildivččiide
(soai) oaivvildeaba oaivvildeigga oaivvildivččiiga
(mii) oaivvildat
(mii) oaivvildit 		oaivvildeimmet oaivvildivččiimet
(dii) oaivvildehpet oaivvildeiddet oaivvildivččiidet
(sii) oaivvildit oaivvildedje oaivvildivčče
presens nektingsform
(odne in) oaivvil
preteritum nektingsform
(ikte in) oaivvildan
kondisjonalis nektingsform
(in) oaivvildivčče
perf.partisipp
(lean) oaivvildan
imperativ 2.p.ent.
(til en) oaivvil
imperativ 2.p.tot.
(til to) oaivvildeahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) oaivvildehket
Eanet sojahanhámit →

oaivvildit (verb)

  • (verb) mene; ta stilling til
    Máhtte logai ahte ii hal son goit dan oaivvildan.
    Máhtte sa at det var da ikke det han mente.
presens (odne) preteritum (ikte) kondisjonalis
(mun) oaivvildan oaivvildin oaivvildivččen
(don) oaivvildat oaivvildit oaivvildivččet
(son) oaivvilda oaivvildii oaivvildivččii
(moai) oaivvildetne oaivvildeimme oaivvildivččiime
(doai) oaivvildeahppi oaivvildeidde oaivvildivččiide
(soai) oaivvildeaba oaivvildeigga oaivvildivččiiga
(mii) oaivvildat
(mii) oaivvildit 		oaivvildeimmet oaivvildivččiimet
(dii) oaivvildehpet oaivvildeiddet oaivvildivččiidet
(sii) oaivvildit oaivvildedje oaivvildivčče
presens nektingsform
(odne in) oaivvil
preteritum nektingsform
(ikte in) oaivvildan
kondisjonalis nektingsform
(in) oaivvildivčče
perf.partisipp
(lean) oaivvildan
imperativ 2.p.ent.
(til en) oaivvil
imperativ 2.p.tot.
(til to) oaivvildeahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) oaivvildehket
Eanet sojahanhámit →
oaivvildit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • oaivvildit verb transitiv infinitiv
  • oaivvildit verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • oaivvildit verb transitiv indikativ presens 3.p.flt.
  • oaivvildit verb transitiv indikativ preteritum 2.p.ent.

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

Váldde oktavuođa

Váldde oktavuođa (giellatekno@uit.no)

oaivvildit lea vejolaččat dán sáni hápmi:

oaivvildit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • oaivvildit verb transitiv infinitiv
  • oaivvildit verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • oaivvildit verb transitiv indikativ presens 3.p.flt.
  • oaivvildit verb transitiv indikativ preteritum 2.p.ent.