verb Imp
beveg
verb indikativ presens
beveger
verb indikativ preteritum
beveget

bevege (verb)

  • (transitiv: bevege noe flere ganger) (verb) lihkahallat
    Katten beveget på ørene.
    Bussá lihkahalai beljiid.
  • (transitiv: bevege noe en gang) (verb) lihkahit; (verb) lihkastit
    Den ene foten min var gipset og jeg kunne ikke bevege den foten.
    Mus lei gipsejuvvon nubbi juolgi in ge sáhttán lihkahit dan juolggi.
  • (transitiv: bevege noe sjelelig) (verb) njuorasmahttit
    Pirttijärvi sine joiker kan bevege og oppmuntre.
    Pirttijärvi luođit sáhttet njuorasmahttit ja movttiidahttit.
  • (intransitivt: i lengre tid) (verb) lihkadit
  • (intransitivt: i hast eller en gang) (verb) lihkestit
  • (intransitivt: begynne å bevege seg) (verb) lihkkasit
    Reinsdyrene begynte å bevege seg mot skuterne.
    Bohccot lihkkasedje skohteriid guvlui.
    Huset beveget seg ikke, fordi det var godt bygd.
    Viessu ii lihkkasan, danne go dat lei bures huksejuvvon.
  • (intransitivt: flytte på seg) (verb) johtit
    Skyene beveger seg sakte.
    Balvvat johtet hiljit.
  • (intransitivt: vandre) (verb) jođašit
verb Imp
beveg
verb indikativ presens
beveger
verb indikativ preteritum
beveget
bevege Oza buot hámiid teavsttain →
  • bevege verb infinitiv

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

bevege lea vejolaččat dán sáni hápmi:

bevege Oza buot hámiid teavsttain →
  • bevege verb infinitiv