ved (preposisjon)

• (postposisjon) bálddas; (postposisjon) guoras

  Ved siden av han sitter ei jente og smiler til han.

  Su bálddas čohkká muhtin nieida ja moddjá sutnje.

  Ved siden gjerdet er det sauer, som prøver å komme seg på vollen.

  Áiddi guoras leat sávzzat, mat bahkkegohtet gieddái.

• (bevegelse til) (postposisjon) báldii; (postposisjon) gurrii

  Han satte seg ved siden av Sire.

  Son čohkkedii Sire báldii.

  Han knelte ved senga og dro ei svart kasse fram under senga.

  Son čippustii seaŋgga gurrii ja rohttii čáhppes kássa seaŋgga vuolde.

• (ved senga) (adverb) seaŋgaguoras

  Det var ei bøtte ved senga.

  Seaŋgaguoras lei skállu.

  Mor henta ei bøtte som hun satte ved senga.

  Eadni vieččai skálu maid seaŋgagurrii bijai.

• (ved bordet) (adverb) beavdeguoras

  Mor løfter barnet opp i fanget slik at hun kan mate det ved bordet.

  Eadni bajida máná sallasis vai beassá su borahit beavdeguoras.

• (ved døra) (adverb) uksaguoras

  Elle satt ved døra.

  Elle čohkkái uksaguoras.

• (ved bålet) (subst.) dollagáddi

  Vi sitter lenge ved bålet.

  Mii čohkkát guhká dollagáttis.

  Hun koker litt kaffe, og setter den igjen ved bålet for å trekke.

  Son vuoššasta káfe, ja guođđá dan dollagáddái rávdat.

• (ved vannet) (subst.) jávregáddi

  Hun hadde lyst til å stoppe opp – spasere litt ved vannet.

  Sus livččii lean miella bisánit - váccašit vehá jávregáttis.

• (ved elva) (subst.) johkagáddi

  De hadde bål ved elva.

  Soai dolastalaiga johkagáttis.

ved (subst.)

• (subst.) muorra; (subst.) boaldinmuorra
• (sage eller hogge ved) (verb) murret

  Jeg har hugget ved siden juledagene.

  Lean juovlabasiid rájes murren.

• (hogge småved) (verb) fearkut