ved (subst.)

ved
  • ved preposisjon
ved Oza buot hámiid teavsttain →
  • ved CmpNP/None subst. Msc ent. ubestemt


ved (preposisjon)

  • (postposisjon) bálddas, (postposisjon) guoras
    Ved siden av han sitter ei jente og smiler til han.
    Su bálddas čohkká muhtin nieida ja moddjá sutnje.
    Ved siden gjerdet er det sauer, som prøver å komme seg på vollen.
    Áiddi guoras leat sávzzat, mat bahkkegohtet gieddái.
  • (postposisjon) báldii, (postposisjon) guoras (bevegelse til)
    Han satte seg ved siden av Sire.
    Son čohkkedii Sire báldii.
    Han knelte ved senga og dro ei svart kasse fram under senga.
    Son čippustii seaŋgga gurrii ja rohttii čáhppes kássa seaŋgga vuolde.
  • (subst.) dollagáddi (ved bålet)
    Vi sitter lenge ved bålet.
    Mii čohkkát guhká dollagáttis.
    Hun koker litt kaffe, og setter den igjen ved bålet for å trekke.
    Son vuoššasta káfe, ja guođđá dan dollagáddái rávdat.
  • (subst.) jávregáddi (ved vannet)
    Hun hadde lyst til å stoppe opp – spasere litt ved vannet.
    Sus livččii lean miella bisánit - váccašit vehá jávregáttis.
  • (subst.) johkagáddi (ved elva)
    De hadde bål ved elva.
    Soai dolastalaiga johkagáttis.
ved
  • ved preposisjon

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

ved lea vejolaččat dán sáni hápmi:

ved
  • ved preposisjon
ved Oza buot hámiid teavsttain →
  • ved CmpNP/None subst. Msc ent. ubestemt